Post by Marianne Rørvik

Mens kommentarfeltene ringer jula inn ved å diskutere hvorvidt en barnløs kvinne og to homofile menn vil kunne være i stand til å styre landet, så vil jeg si… …at det er NÅ, i alle månedene mellom én Pride og den neste, at det egentlig er av størst betydning hva bedrifter, organisasjoner, skoler og andre som møter mennesker på sin vei, driver med på mangfoldsfronten. Nå, når det er et halvt år fra forrige Pride og et halvt år til neste, og mediene verken følger med med argusøyne eller står klare til å dele ut gratis glad-PR. Det er da små ting som til sammen blir store, kan skje. I valgene som tas ved ansettelser, lønnsoppgjør og forfremmelser. I samtalene i klasserommet, i kantina på jobben og sent utpå kvelden på julebordet – der en leder for øvrig en gang fortalte meg at jeg var «for søt til å være lesbisk». (Det var før jeg begynte å svinge barbermaskinen over sveisen – etter det har ikke ordet «søt» vært mye i bruk.) Kampanjer, rosa glitter og halloi i juni kan være vel og bra, men for mange med et liv littegrann utenfor boksen så er det mest interessant hva som skjer resten av året. Og resten av året, det er altså nå. Hver og en av oss kan også bidra. Hva gjør du som medmenneske når anledningen til å kjempe små kamper dukker opp, men ingen ser på? Tenk om ungdom og unge voksne med fremtidsvisjoner kunne få slippe å lure på om stillinger og posisjoner de skal i gang med å jobbe hardt for å få, i realiteten vil kunne glippe på grunn av ting som mangel på barn, legning, kjønn, hudfarge eller alder? Det hadde vært noe, det. God jul, fine folk på LinkedIn!